Slik virker avdragsfrihet
I en avdragsfri periode betaler du vanligvis renter av restgjelden og eventuelle termingebyrer, men ingen ordinære avdrag. Betalingen faller med en gang, men gjelden blir stående.
Når perioden er over, finnes det færre måneder igjen til å betale ned samme hovedstol. På et annuitetslån beregnes derfor et nytt, høyere terminbeløp. Kalkulatoren viser både betalingen før, under og etter perioden med konstant rente.
Når kan avdragsfrihet være nyttig?
En kort, avtalt pause kan gi pusterom ved midlertidig inntektsbortfall, permisjon, sykdom eller en overgang mellom boliger. Den kan også frigjøre likviditet til et nødvendig tiltak. Men betalingspausen bør ha en tydelig sluttdato og en plan for det høyere terminbeløpet etterpå.
Hvis problemet er varig, løser avdragsfrihet bare symptomet. Da bør du tidlig kontakte banken og vurdere hele lånet, løpetiden og økonomien. Se også kalkulatoren for refinansiering.
Belåningsgraden betyr mye
Utlånsforskriften stiller normalt krav til avdragsbetaling når belåningsgraden er over 60 prosent. Banken kan dessuten ha strengere interne krav. Under 60 prosent faller forskriftens avdragskrav normalt bort, men det gir ikke automatisk rett til avdragsfrihet.
Regn ut situasjonen din i belåningsgrad-kalkulatoren. Banken vurderer også inntekt, samlet gjeld, betalingshistorikk og hvor lenge pausen skal vare.
Tre kostnader du bør se på
- Ekstra renter: hovedstolen står høyere lenger.
- Høyere termin etterpå: nedbetalingen fordeles på færre måneder.
- Større restgjeld: du bygger ikke egenkapital gjennom avdrag i perioden.
Resultatet endres dersom renten endres. Bruk derfor også hovedkalkulatorens stresstest og se nedbetalingsplanen over tid.